SAKLIG SØNDAG 11: TOPP 25 RAP/R&B-PLATER, BODØ 0G HALSA-KAOS, JULESTARS!

ENDELIG JUL, mine damer og herrer!!!! Denne uka har vi avslutta konsertåret med UTSOLGT Sinus, og en herlig aften i hjemkommunen min Meløy (dog “på feil side av høllet”), nærmere bestemt Halsa. Bilder kommer i egen post. Bodø gikk jo “greit”, Eivind Skau  i Avisa Nordland oppsummerer her. Tusen takk til Sinus og Parken -for en fin gjeng! Takk også til gjestene Tore Ruus, Mats Dawg, Odrik (Fredrik Olsen), Deif, Vegard Leite og selvsagt Skrullipop & De Nådeløse -for en ellevill oppvarming! Til squaden min: Steigen, Albert Haugen, Anne Rindahl, Salvador Sanchez, Buddy Pitch & Kristina Ringvold: <3 !! Satan for en gjeng. Kevin Kildal var koko på Halsa i går. Mer om det senere men han drepte det helt fullstendig. Rått å være i Sørbygda, Oss Ørnes-væringers absolutte nemesis-land!

 

JULESTARS

Jeg og Don Martin spilte også enorme mengder julerap på Superstars, og gossa oss med ribbe og pepperkaker på sendinga som du kan høre i kveld 2200 mens du pynter treet, eller når som helst her. Forresten: vil du ha mere julerap, sjekk oversikten min fra iTromsø i fjor!

 

ÅRSOPPSUMMERING DEL 1 OG 2.

Fredag trykte samme avis min topp 10 over årets rap/r&b-utgivelser. Jeg kan ærlig talt ikke huske at dette har vært så djevelsk vanskelig før. Jeg satt med ei liste over fuckings 50 plater, som alle var knall. Det er jo aldeles ingen ting å klage over! Under her finner du min topp 11-25. OBS disse er på ingen måte rangert! Neste uke kommer jeg tilbake med diverse andre årsoppsummeringer her på bloggen. I mellomtiden:

GOD JUL MOTHERFOLKENS, OG HO HO HO – her er mye snacks å sjekke ut i jula!

EDIT: The Dream slapp et voldsverk av et album på fredag: 40 (!!!!!) spor tunge “Menáge à Trois: Sextape 1,2,3” lyder jævla bra med første anledning, men hvordan er det muuuuulig å fordøye det her. Men det er The Dream, og han er et geni, så vi får se.

  1. MAC MILLER «Swimming»

Trasig at det måtte hans egen bortgang til for at mange, inkludert undertegnede, skulle få øynene opp for Mac Millers storhet. Et av årets mest musikalsk gjennomførte album, og tar igjen det som mangler i smarte formuleringer i stemninger og toner.

12. SABA «Care for Me»

Det er helt umulig å holde oversikt over alt som kommer av musikk i dagens utmattende strømmingshverdag, så da en artist jeg aldri hadde hørt om begynte å toppe diverse årsoppsummeringer var det ingen overraskelse. Kompisen til Chance the Rapper har levert et voldsverk av et album, hans, tredje, kan det stemme? Kommer til Norge i mars!

  1. JAQUEES «4275»

Cash Money-sangeren ødela kanskje litt for seg selv med å slenge med leppa mot alt og alle, da han kalte seg «King of R&B», og er også mest kjent for å covre andres hits, men den offisielle debutplaten hans er sterk!

  1. J. STALIN & DJ FRESH «Miracle & Nightmare on 10th Street pt 2»

På «Tears of Joy 2» og «Avatar» var Stalin litt for mye ute i dameland, et sted han ikke hører hjemme, så da er det opp til dette 20 spor lange eposet å gi oss vår tiltrengte dose med verdens mest undervurderte rapper. DJ Fresh er greit undervurdert selv og.

  1. MEEK MILL «Championships»

Vi visste han hadde det i seg hele veien, snakk om å snu ulykka i sin egen favør. Går som en champion, låter som en champion, si.

  1. H.E.R. «i Used To Know Her -The Prelude & Part 2»

X antall Grammy-nominasjoner ut av det blå for en såpass fersk artist er ganske kaxige greier altså. Er H.E.R. den nye Lauryn Hill, og klarer hun å stå ut presset?

  1. ANDERSON.PAAK «Oxnard»

Det å endelig få gi ut plate med Dr. Dre kan nesten ikke bli noe annet enn en nedtur, siden lista blir lagt så umenneskelig høyt. Også Mr. Paak erfarte dette, selv om «Oxnard» rager høyt over det meste av musikk der ute.

  1. 03 GREEDO «God Level»

Los Angeles-rapperen rakk akkurat gi ut dette kaotiske overflodsprosjektet, før han ble satt inn på en kjempelang dom. Nok en rapper fra den nye generasjonen som ikke får innfridd sitt potensiale, og 03 Greedo sitt var større enn de fleste.

  1. LIL WAYNE «The Carter 6»

«Uproar» var en av årets låter, og om Wayne hadde stramma inn grepet litt, hadde dette vært et av årets album, på ordentlig. All konkurransen han har fått fra Wayne-kloninger som Young Thug, Kodak Black og Lil det ene og det andre har gjort han inspirert til å kanalisere sin indre rap-gud.

  1. KODAK BLACK «Dying To Live»

Mumlerapens enfant terrible (vent litt, der er det knivskarp konkurranse), og den neste i arverekken etter Pimp C og Lil Boosie, kom ut fra fengsel full av faen, og med sitt skip lastet med et album som burde være nok til å få kritikere til å holde sin kjeft.

  1. BLACK THOUGHT, SALAAM REMI «Streams Of Thought vol. 2»

Å eldes med stil er mer trendy enn noe annet i dagens rapklima, og Black Thought befester seg som en av de største når det kommer til smart, kontant hiphop, med en av de mest undervurderte storkanonene på beats. Kort, konsist, og til saken.

https://www.youtube.com/watch?v=j8V5MGj1G-M

  1. BENNY THE BUTCHER «Tana Talk 3»

Griselda gjør det igjen. Hvis Westside Gunn er Ghostface Killah, så er Benny Inspecta Deck. Rap, rap, rap.

  1. KEVIN GATES «Luca Brasi 3»

Fikk ingen med seg at Baton Rouges nest fineste slapp en juvel av et album i år?

  1. BLOCBOY JB «Simi»

Hvis du ikke får lyst til å velte biler av Blocboy, så er du sannsynligvis på rehab.

  1. J. COLE «K.I.D.»

Cole har for meg alltid fremstått som velmenende og dyktig, men usigelig kjedelig. Dette har han tydeligvis tatt til etterretning og på «K.I.D.» har musikken tatt en litt mer engasjerende vending, samtidig som Cole har tatt steget opp i den desiderte førstedivisjonen.

 

Neste uker: 25-50/Sleepers 2018, beste metall, serier og slikt! Nå stikker jeg over dammen og feirer jul i Los Angeles, snallais!

SAKLIG SØNDAG 4: ROCKERAP GONE BAD, MID-TERM ELECTIONS, WESTSIDE GUNN

 

ROCK OG RAP, BLIR SAMMEN CRAP

Denne uka har jeg gått igjennom et personlig lite Dantes inferno. Jeg har nemlig lyttet meg igjennom tonnevis med rockerap, altså rappere som enten har samarbeidet med, eller jobba med rockere -og ikke de av det hyggelige slaget. Resultatet er en lett PTSD, og en rockefot som foreløpig har gått i koma. Resultatet av dette kunne du lese i fredagens iTromsø/Feedback -OG HER- det var ikke en lett jobb, altså, så denne gangen har jeg spart dere for Spotify-liste. Ingen trenger å høre alt dette. Et par klarer vi, dog. Disse kom ikke med på lista, men lå rett under, og fortjener ingen videre kommentar.

KORN & NAS.

SWIZZ BEATZ, JA RULE & METALLICA

CYPRESS HILL & MIKE SHINODA

SUPERSTARS

I ukas utgave, Superstars med Joddski & Don Martin #9, på P13, som du alltid kan høre på denne linken, eller i reprise i kveld fra 22 til midnatt, tok vi for oss tung, tung politisk rap i forbindelse med at amerikanerne har mid-term elections til uka. Vi overrasket selv oss selv med president-kunnskapene våre, og spilte president-relaterte favoritter, fra The Honey Drippers sin “Impeach the President” (som handlet om Richard Nixon) til Mike Deans “Grab ´Em By The Pussy”.

Vi kunne jo ikke akkurat gå gjennom amerikanske presidenter og musikk om dem uten å komme inn på Don Martins gamle band Gatas Parlament, og deres Kill Bush-kampanje, som gjorde at Martin selv ble etterlyst av PST. Hør Martins versjon på sendinga, og les om den her, hentet fra Gatas-boka fra noen år tilbake.

Martin er jo ikke snauere enn at han lagde en avskjeds Fuck You-tape til Georger´n, da han gikk av for ti år siden. Sjekk den ut her.

WESTSIDE GUNN OG CONWAY

Neste uke skal vi kun spille ny musikk. Vi tar gjerne i mot tips, for det er jo nesten kul umulig å få med seg alt som kommer. Noe som har gjort at jeg har sovet, og sovet tungt på rapperen Westside Gunn, frem til nå nylig. Det er jo helt krise, jeg vet, men man kan da ikke få med seg alt. Westside Gunn og broren Conway har sakte men sikte bygd seg opp til superstjernestatus, og signa med Eminems Shady Records i fjor.

WG selv høres ganske Ghostface Killah ut, men det har jo funket for andre rappere før, og han har en særegen stemme og en nerve i den som gjør han til den mest interessante gaterapperen fra østkysten i manns minne. Broren Conway, som er lam i halve ansiktet etter å ha blitt skutt i det, er kanskje bedre på punchlines og sånt, men WG er min mann. De rapper utelukkende over skranglete og skitne soulsamples, a la det Ghostface har gjort til sitt varemerke, og rapper stort sett om krim, gateliv, merkeklær og totalt jævla mørker. Det er mye i den sjelfylte gangsterrapen som minner meg om mine favorittrappere The Jacka og J. Stalin fra vestkysten. Tenkende manns G shit, liksom, med Scarface som gudfar.

Du kan si at dette er arvtakerne til nevnte spøkelsesfjes, Raekwon og Mobb Deep. De har også kjørt gamet sitt 100% independent og kompromissløst fram til de signa med Shady, og det er så jævla digg å se noen som ikke firer en tomme på noen ting. Griselda Records, med brødrene og rapperen Benny The Butcher i sentrum, er synonymt med kvalitet.

Shady-signeringen har garantert gitt dem mere økonomisk stabilitet i bunnen til å gjøre som de vil, men det høres ikke på musikken, eller vises på videoene. Det er fortsatt 3000 prosent knallhardt. Westside Gunn slapp “Hitler Wears Hermes 6” nå på fredag, og den er om mulig enda mindre tilgjengelig enn sommerens nær perfekte “Supreme Blientele”. Sjekk også ut “Hitler´s Dead”, ei samling av hans tidligere mixtapes, og debutalbumet “Flygod” fra 2016. Perfekt musikk nå som vinteren, mørket og kulda nærmer seg.

 

Et par videoer: