STOFF PÅ SØNDAG 18: GLASSHUSET KOMMER NÅ!! TRACKLIST OG INFO HER!

 

Det har vært stille her på bloggen ei lita stund. Det er IKKE fordi det ikke har skjedd så mye her. Snarere tvert om. Og nå!

TIDEN ER UPRUNDIN, som den islandske kunstneren sa på starten av Tungtvann-albumet «Folket bak nordavind» (den med tidenes styggeste cover): ENDELIG skal jeg få slippe «Glasshuset: Morgengry», det første langspiller- resultatet av at jeg de siste par årene har flydd opp til Bodø for å henge ut i Hønsehuset sammen med Darkside of the Force-legenden Salvador Sanchez. At den heter «Glasshuset: Morgengry» indikerer at det ikke er den siste «Glasshuset»-plata. Det er det ikke. Vi har sykt mye materiale liggende, men NÅ handler det om «Morgengry».

 

Denne uka skal vi feire slippet av den med to fester: en på Krøsset her i Oslo på torsdag, og en på Dama di i Bodø på lørdag. Den er (mer eller mindre) UTSOLGT (Krøsset er ikke langt bak). På begge festene blir det mulig å teste den eksklusive GLASSHUSET-ølen som gutta i Bådin har produsert for anledningen (blir også i salg i/på utvalgte butikker og utesteder). Ølet er ankommet Bodø også!

MED ANDRE ORD ER DET ELLEVILT GOD STEMNING HER I GÅRDEN. På onsdag kommer Salvador ned til Oslo og fra da til vi tar turen opp til Oslo på lørdag blir vi å se og høre rundt omkring i diverse media.

Og hei! Vi får VINYL til festene (SIER DE), og t-skjorter. Begge disse åpner vi forhåndsbestilling på i morra, mandag. T-skjorte har logo fremme og tracklistinga til albumet bak. Det ser sånn her ut…..

joddski t-skjorte glasshuset

STOFF PÅ SØNDAG 16: «Mañana», Ukas Superstar, Behemoth, Ruben

Jeg skal virkelig skjerpe meg, og prøve å få ut de her PÅ FETTE SØNDAG. Men det er vanskelig når ukene går i ett som de gjør nå. Bare vent, vi har flere nyheter rett rundt hjørnet. Forrige uke: andre runde med ungdommer oppe i Hedmark, og siste på en liten måned. Det ser sånn her ut, når jeg og Jan Steigen cruiser rundt på forlatte landeveier, og har skrivekurs og konsertforestillinger for ungdomstrinnet.

 

RUBEN RIP

Torsdag tømte vi ut litt øl for P3s kredmesige flaggskip og hjørnestein, Ruben, på Blå. Stjernefotograf var selvsagt til stede og knipset et par blinkskudd. Ruben har vært den siste bastionen til kvalitativ musikkjournalistikk på ungdomskanalen (hvis man ser bort fra NATIONAL RAP SHOW -som vi håper ALDRI blir tatt av), og man har alltid kunne oppdage ny musikk hos han. Intet unntak her, både Jezebel, Company Inc. og Pom Poko var knall, men siddisene i Urbanoia slo meg tyngst av alle. Knalltøff punk, og en vokalist men en attityd av de sjeldne.. bad ass!

 

På Superstars denne uka hadde blant annet Martin sett Killer Mike sin nye Netflix-serie «Trigger Warning». Den kommer vi også tilbake til neste uke. Har du ikke sett den, gjør det for guds skyld.

Ukas Superstar var Kool G Rap. Han var også med i boka mi Full sirkel, og her har jeg ei spilleliste dedikert til mannen! 

Som tidligere lovet har jeg nå også laget en egen spilleliste, med alle artistene vi har hatt frem til nå: og for en herlig bukett av artister det er. Fra 70-talls roots reggae med Linval Thompson, til tungtvekterbars fra Freddie Foxxx: HER ER LISTA, den oppdaterer jeg etter hvert som vi legger til nye, så det er bare å følge den!!

Mañana

Tidligere på dagen slapp jeg siste smakebit fra «Glasshuset», «Mañana» med El Axel og Salvador Sanchez. For de som ikke har fått den med seg. hør den her.

Er vel ikke til å legge skjul på at den her er noe jeg er inni helvete stolt av: EL AXEL!!!! SALVA PÅ NORSK!!!! Orker ikke prate så mye om den her, det blir det nok av når plata kommer 15. mars (mer om dette til uka)!

PRESSESKRIVET kan du lese her hos Avisa Nordland, eller les om den på Disharmoni.   Selv 730 likte den!

666 PÅ ROCKEFELLER! (Foto: Stjernefotograf)

 

Søndag var jeg på metalbonanza på Rockefeller. Utsolgt. Og inn i helvetes (no pun!) bra. Først ut var

WOLVES IN THE THRONE ROOM (USA! USA!) 

Deres nydelig introverte variant av svartmetall innbyr ikke til voldelige moshpits og wall of death, men jeg er jævla glad i yankeene, og deres 3 (haha) låter satt som et skudd (alle fra siste plata tror jeg), en perfekt start på kvelden.

AT THE GATES (S) derimot….

Gøteborgerne regnes ofte som gudfedrene til det svenske melodiske death metal-soundet som band som In Flames gjorde til en eksportvare å regne med, men ærlig talt, er ikke det bare god, gammeldags thrash metal (på litt for mye Møllers Tran, kanskje)??? Hva er egentlig den store forskjellen? Deres debutplate «Slaughter of the Soul» er en milepæl, om du kaller det thrash eller death, og etter at medlemmene hadde vært hvert til sitt i band som The Haunted og Skitsystem i godt over ti år, var det store forventninger knyttet til comebacket. Ingen fare! De har virkelig ikke funnet opp kruttet på nytt, men de leverer bunnsolid thrash som passer perfekt til å svinge seidler og brøle med til av full hals. Det perfekte festivalbandet, det er fest fra start til slutt, og vokalist Tomas Lindberg jobber virkelig for pengene. For en frontfigur. Dødsbra oppvarming til fuckings RAGNAROKK.

Fordi om BEHEMOTH (PL) er det stort sett en ting å si:

Snakker om perfekt konsert. Behemoth, med den polske realitystjerna og folkehelten Nergal i front, er kanskje det råeste jeg har sett på årevis. Deres høypotente death metal-infiserte svartmetall er også psykotisk bra egnet for konsertsettinga, og de balanserer mellom folkelig apell (i den grad et svartmetallband kan ha det), gjennomarbeida produksjon og kredibel rock, med et aldri så lite element av fare og galskap. Satt i et skikkelig østtysk system. For det er ikke en tone, ikke et ord, ikke en bevegelse som er overlatt til tilfeldighetene. Dette hadde jeg forventa, fordi Behemoth med de to siste platene (eller med alle egentlig), virkelig har levert en så inni granskauen gjennomført pakke, ikke bare musikalsk, men videoene, grafikken, tekstene -alt, at noe annet ville vært rart. Men jeg hadde vært fornøyd med langt mindre, KUUUUUURWA så bra det var. Det er nesten så jeg vil reise for å se dem en gang til.

Elohim! – I shall not forgive!
Adonai! – I shall not forgive!
Living God! – I shall not the forgive!
Jesus Christ! – I forgive thee not!

 

 

 

STOFF PÅ SØNDAG 13: GLASSHUSET KOMMER! 2018, LANGT SOM ET VONDT ÅR!

2019: GLASSHUSET: MORGENGRY!

Ok, så jeg oppdaga her i går at Saklig Søndag var tatt. Det viser seg at det er en serie events på Litteraturhuset som heter nettopp det. Om jeg ubevisst har stjålet det derfra, eller om great minds think alike, det aner jeg ikke. Uansett skifter jeg like så godt navn, siden “øm, ydmyk og høflig” er mitt mantra. Denne uka har jeg ikke gjort så mye annet enn å riste av meg 2018. Egentlig tenkte jeg å skrive litt om mitt 2018, men akkurat nå kjennes det som jeg har lister langt faen oppi halsen, så la oss se fremover. Neida. Joda.

2018 var et herlig år å være Joddski! Jeg fylte 40 år, og jammen gikk det helt greit. LIVET ER IKKE OVER, TAKK GUD. Faktisk har vi lagt grunnsteinene for det som lover å bli et helt forrykende 2019.

SUPERSTARS

Jeg fikk meg radioprogram på NRK P13 sammen med gladgutten Don Martin. Superstars med Joddski og Don Martin har vært et jævla digg utløp på alle de nerdete fakta og unødvendige kunnskapen jeg sitter på. Ikke minst har det vært en sjans for meg og Martin å introdusere folk for musikk vi digger, som ikke får den oppmerksomheten den fortjener. Tusen takk til alle lytterne som har delt, likt og kommentert oss. Det virker som folk liker showet, og ikke minst gjør Krinken det, så i 2019 skal vi kjøre enda hardere. Ikke se bort i fra at jeg og Martin finner på andre krumspring etter hvert, heller, to gamle surkuker tenker bedre enn én etc. Følg oss på facern, og si fra om det er noe innhold du savner, we aim to please!

SINGLER SONGWRITER!!!!

Glasshuset skulle egentlig komme i februar i fjor, men vi har brukt hele året på å slippe smakebiter fra plata. Hele 5 (!!!!) singler har det blitt, samt to remikser. Den eneste som ikke har noe video er førstelåta ut, “Gata”. Og seff remiksene, med Klish og Foad Noor, Pant og Pumba.  Resten kan du se under her. Jeg kan røpe at neste låt ut kommer allerede i slutten av januar, og gjestelista på den kommer til å gi deg bakoversveis. Jeg er i alle fall sjukt, sjukt stoka!

Jo faen, her er remix, behind the scenes LOL.

Puhhhhh! Og jeg som trodde jeg hadde ligget på latsida, hahaha! Jeg fikk også tid til å slippe denne gladsaken med Admiral P!

TURNERING!

Må bare si at jeg er så jæææævlig glad for folkene jeg har rundt meg. Hei, hopp, fallera, det har vært en dans på roser sånn sett. Shoutout lydsjefen selv, Kristina Ringvold, visualsminister Buddy Pitch, Knirckefritt Management og crew. Halla:IS til Tarjei, Ronnie Dread og Per-Willy, musikerne extraordinaire, så klart Salvador Sanchez som også er med på enkelte shows, men aller mest til disse tre, som gjør at Joddski live er så bra som det aldri har vært før. Min høyre hånd og venstre balle Jan Steigen, sangerinne Anne Rindahl og Kalven Klein aka Bamsefar aka Albert Haugen, som sprøyter ungdommelig gnist og glød inni prosjektet vårt. CREW!

Vi starta året med urpremiere på Glasshuset-materiale på Blåfrostfestivalen, hvor vi headlinet til terningkast 5, 5, og 6, og gjenskapte Glasshuset etter beste evne på scena. Eller nei, før det var vi på noe som kjennes ut som en endeløs turne med OnklP & De fjerne slektningene. Materialet i Admiral-videoen er derfra. 16. mai lagde vi fullt kaos i Trondheim sammen med Klumben & Raske Penge, Klish, Unge Løve og Tidemann. Sommeren kicka vi off på Over Oslo, hvor jeg ble gjenforent med mine barndomshelter og kompiser Sugarhill Gang og Grandmaster Melle Mel. Sjof!

Ellers gjorde vi blant annet ditto headlining på Trænafestivalen, God Nok, Karlsøy og et par til, før vi la ut på høstturne. Utsolgt i Trondheim, Kristiansand, Bodø, og så godt som i Harstad, Oslo, Stavanger og flere (vi var også i Fredrikstad, på Halsa, i Bergen, Tromsø og sikkert noe jeg har glemt). Her er re-cap fra Oslo, det kommer en fra Bodø snart også.

FETTE HELG OG ITROMSØ

Jeg fortsatte også å gjøre Fette Helg-konseptet mitt på Dama Di i Bodø, og i år hadde jeg besøk av Tuva Syverstsen, Big Daddy Karsten, Izabell, DJ Sophey, Linni, Triggafinga Int´l, Kyrre Krunk, Klish og Myra! For en gjeng. Neste slippes snart. I tillegg gjorde jeg en haug med anmeldelser og artikler for iTromsø. Årets første er med ingen ringere enn Larsiveli, og den finner du eventen til her. 8. Februar der, altså.

GLASSHUSET: MORGENGRY

Viktigst av alt: Jeg gjorde ferdig albumet mitt, Glasshuset: Morgengry, det første i en slags serie. Vi har nå satt releasefesten i Oslo til Krøsset, 14. mars. Event her. Hva vi skal fylle denne kvelden er litt usikkert pr i dag, men vi jobber med både denne og en releasefest i Bodø samme uka! Her ser du presseskrivet som promobyrået mitt sender ut, jeg skal komme skikkelig grundig tilbake til dette seinere!

Tungtvann-veteranen Joddski har ikke ligget på latsiden siste året. Bokutgivelse -med påfølgende bokbadturne, samarbeid med old school-legender som Sugarhill Gang og Melle Mel er bare toppen av isfjellet. I fjor begynte sagaen om «Glasshuset», Joddskis første album spilt inn hjemme i Bodø.

I februar kom den Halvdan Sivertsen-samplende «Gata». De som så han headline Blåfrost i Nordland i februar (til terningkast 5, 5 og 6) fikk flere smakebiter, og i juni slapp han svisken «Dumsnill» sammen med Bodø-rapper/NMG-Huset-medlem Mats Dawg, sammen med en video som viste en ny side av legenden, mysende inn i sola, mens blomstre dalte ned omkring. Selvironiske «Hedersmann» med Ronnie Dread, «Klagesang»; en hyllest til avdøde Magnus Bein, og ikke minst «Gutta Boys», med en hysterisk morsom animasjonsvideo laget i paint: perler på en snor!

Trænafestivalen og Over Oslo, Karlsøy og turne for flere utsolgte og fulle hus utover høsten: Joddski og hans kumpaner er i slaget!

«Glasshuset» slippes på Joddskis 41-årsdag 15. mars, og er produsert hundre prosent av Darkside Of The Force-legenden Salvador Sanchez, som flyttet til Bodø på grunn av kjærligheten. Sammen har de to tilårskomne pionérene skrudd sammen det Joddski kaller «den ultimate 40-årskrisa» på plate. Dette har de gjort i studioet Hønsehuset, hvor Joddski gjorde noen av sine første innspillinger for snart 25 år siden.

På «Glasshuset» har duoen i veldig stor grad basert seg på samples fra Bodø-rockens historie, uten at det høres lokalt ut. Terje Nilsen, Halvdan, Cobra, June Korneliussen og mange flere veves inn i Salvadors detaljrike produksjoner, og komplimenteres av familien: Broren til Jørgen på gitar, faren til Salvador på perkusjon. Snakk om å komme hjem!

 

OK MOTHERFOLKENS, HAPPY HAPPY 2019!!!!!!

 

 

 

 

 

 

SAKLIG SØNDAG 7: GUTTA BOYS VIDEO, TAAKE VS. TALIB PÅ SUPERSTARS

Denne uka fikk vi endelig sluppet musikkvideoen til den femte låten ute fra mitt og Salvador Sanchez sitt prosjekt “Glasshuset”, i samarbeid med YLTV. Videoen har vært på gang LENGE, men når du ser den skjønner du hvorfor. Skrullipop, som har regissert og tegna, har bokstavelig talt tegna rundt 1000 bilder i Paint. Det tar tid. Min gode og gamle venn Kyrre Krunk har bistått med manus og resultatet er noe i alle fall jeg synes er den morsomste musikkvideoen i år. Eller på lenge. First things first, for dere som ikke kjenner Skrullipop: ville dere seriøst ikke ha kjøpt en bruktbil av denne mannen?

Hvis du har Avisa Nordland-abbonement kan du lese mere om videoen her, og den var også med her. 

For ikke å snakke om hos YLTV.

Lik og del, som de sier. Og Skrullipop 4 Prez. Om du har lest helt hit er du forresten første person som finner ut at Skrullipop & Di Nådeløse spiller support for oss på Sinus 21.12, når Joddski-sirkuset inntar byen. Sett “Sexterrorist”?

SUPERSTARS: TAAKE OG TALIB!

Ukas Superstars kan du høre i reprise på NRK P13 i kveld fra 2200-0000, eller når du vil her. Laster du ned NRK-appen (gratis) kan du høre oss (gratis) når du vil på den mobil. Kult? kult.

Vi tar selvsagt for oss ukas heite potet, nemlig debatten om Talib Kweli og Taake. For de som har vært på ferie under ei steinrøys i en annen galakse, så avlyste nemlig Talib Kweli konserten sin som skulle finne sted på Rockefeller sist mandag samme formiddag. Dette fordi han oppdaga at Taake skulle spille samme sted ved en senere anledning. Han kalte de et nazi-band, og Rockefeller, samt all fans som var sure pga avlysningen for nazi lovers. Bakgrunnen var at Taake-vokalisten opptrådte med et hakekors malt på brystkassa i Tyskland for ti år siden. Dette har han beklaget i ettertid, men den beklagelsen var noe tynn, og han fortsatte hånet ved å bruke “Untermensch” og “Suck A Muslim.”  I ettertid dukket det også opp et bilde av han der han poserer backstage med profilerte nynazister. Ikke bra.

Var det riktig av Kweli å skuffe fansen sin? Var det galt av Rockefeller, eller rettere sagt Infernofestivalen å booke Taake? Er no platforming veien å gå? Hvor går skillet mellom kunst og kunstner? Kan spillesteder nekte folk å spille på grunn av budskap? Blir vi nazi av å høre på Taake? Og kan de ikke for Guds (no pun, eller jo, litt) skyld ikke bare spille med åpne kort? Taakefyrster, si.

Jeg har lenge etterlyst en debatt rundt ideologiene som mye black metal er tuftet på, først og fremst fordi jeg selv er fan av sjangeren reint musikalsk, og har nok hørt mere på Taake enn Talib de siste ti årene. Men black metal som sjanger har mye grums i seg reint politisk. MYE. Det er vanskelig å vite hvem som har sitt “på det reine” (om man ser bort fra tenkende manns alternativer som fantastiske Enslaved), og hvem som er skap-nazier. Det er også en fryktelig vanskelig knivsegg å balansere, nettopp fordi black metal er basert på satanisme og anti-religion. Da vi begynte å digge sånn musikk, på 80 -og 90-tallet, var hatet mot statskirka en drivende kraft. Kirker ble brent, og “Drep de kristne”-skjorter solgt i merchbutikker.  I 2018 er det å trakke på eller harselere med andres religion en helt annen sak, og kan føre mye faenskap med seg. Men er det greit? Og hvor går grensa mellom å være anti-religion, som Taake er når de snakker om å være anti-islam, og det å være rasist eller nazist? Jeg hadde håpa at Kweli-situasjonen kanskje skulle sette i gang en skikkelig debatt her i Norge. Det virker som om mange ikke har tenkt over hva som har ligget i bånn i sjangeren. Hvordan kan de ikke det? Black metal starta på 80-tallet! Holdningene i musikken har ikke akkurat vært forsøkt skjult. Men som sagt: det er en annen verden nå, enn da. Men faktum er vel at vi siden i hvert fall årtusenskiftet som nasjon har fronta svartmetall som vår fremste musikalske eksportartikkel, i det minste frem til Kyrre fra Bergen og hans generasjon tok over stafettpinnen for noen år siden. Har vi da bare blitt så vant til elefanten i rommet at vi forer den peanøtter og later som ingenting?

Dessverre virker det som debatten er over. Mye på grunn av total uvillighet fra metallsiden til å diskutere dette i annet enn apologetiske vendinger, og for den andre siden å rope NAZISVIN så høyt at det til slutt bare ble brøling, som ingen gadd å forholde seg til. Vi får ta opp tråden igjen neste gang noen gidder å ta et offentlig standpunkt som affekterer nok folk til at det blir en snakkis. I mellomtiden kan du høre oss prate om det på Superstars, og se dokumentaren “Until The Light Takes Us Under”. INGEN NAZISTER I VÅRE GATER!

 

https://www.youtube.com/watch?v=BatEGC1dMxM