STOFF PÅ SØNDAG 14: DON MARTIN & PROMOE UTE, STRAIGHT EDGE!

NOEN GANGER VARER HELGA HELT TIL PÅSKE. Vi er på skoleturne oppi fjellheimen i Hedmark, så ting har tatt litt tid. Her er forrige søndags søndag på tirsdag-opplevelse!

Den største saken denne uka var vel at makkerillo Don Martin har gitt ut album! DET må jo feires: Litt lengre ned i posten spinner jeg mere rundt ukas sak i iTromsø (om STRAIGHT EDGE-MUSIKK), som du kan lese her, OG OBS HUSK ukas sending av Superstars med Joddski og Don Martin, som du kan høre  for alltid her!

DON PRO ER PUBLIC ENEMIES!!!!!!

Altså, det at Don Martin og Promoe gir ut album sammen ville vært en sensasjon for bare få år siden. Hallo! Promoe og Looptroop Rockers er noe av det største til å komme fra Norden noensinne, og selv om de ikke selger ut Rockefeller lengre, har de fortsatt å levere kvalitet opp igjennom årene. Også på «Public Enemy». Det er vel ingen bombe at det blir mye politikk når de to rabulistene møtes til dyst, men i motsetning til mange som driver med den slags låter det dynamitt når de gjør det. Beatsarsenalet er forholdsvis oppdatert i forhold til hva man venter seg av rullator-rap som dette, og ikke minst: i disse pre-apokalyptiske dager trengs tung, tung politisk rap mere enn noensinne. Stolt co-programleder her!

VELDIG PARTISK TERNINGKAST FEM!

Ekstra gøyalt er det å se at tabloidene er helt enige med meg, og ikke minst at de vier dem velfortjent plass.

Sjekke Dagsavisen sin femmer her, og enda bedre, selveste Rødahl sin tilsvarende i Dagbladet her.

MY NAME IS…

Først en innrømmelse: da jeg satte sammen lista mi over 12 essensielle utgivelser lagd i nykter tilstand, var det en artist som GLAPP. Rett og slett. Og da mener jeg ikke Ted Nugent, «Painkiller»med Judas Priest, noe av Angus Young, Dee Snider, Angus Young, Henry Rollins eller Lana Del Rey. De var alle med i kabalen, men nådde ikke helt opp. Jeg snakker heller ikke om flere Straight Edge Hardcore-band, for de nevner jeg under her. Jeg mener selvsagt purpurdvergen av Sexistan, Prince, som i følge relativt sikre (GJETT HVEM) kilder ikke rusa seg på noe som helst før etter 1988. Nesten ikke etter heller, men det etterlater egentlig brorparten av hans virkelige klassikere som mulige inkluderinger på listen: både «1999», «Controversy», «Purple Rain», «Parade», «Sign O The Times» og «Lovesexy» hadde alle sklidd rett inn på topp 10. Hjelp, for ei bra rekke han hadde på 80-tallet. For ikke å snakke om alle de andre artistene han jobba med (OBS: Få med deg Rick James og Morris Day-episodene av «Tales From The Tour Bus» på HBO, kjærlighetsymbolet er med begge steder).

https://www.youtube.com/watch?v=QQnaq5IZgzg

Gamlebandet hans, The Revolution, spiller på Sentrum Scene om få uker, og det er allerede få billetter. 

SXE HC-TOPPEN

Mange forbinder Straight Edge med livsstilen og subkulturen som stammer fra Hardcore, nærmere bestemt Minor Threats Ian MacKaye tidlig på 80-tallet. McKaye var selv med på lista mi med hans seinere band Fugazi. I tillegg var Gorilla Biscuits og Inside Out representert. Dette er ei høyst personlig liste over andre Straight Edge- band jeg liker. INGEN REKKEFØLGE, dette er bloggen, ikke tabloidene!

JUDGE

Joda, de er på førsteplass, og er de som var nærmest å komme med på lista. For de som trodde at folk som ikke drakk var puslinger: tenk igjen. «What it Meant: The Complete Discography» oppsummerer «alle» utgivelsene til det voldelige, metalliske bøllebandet fra NYHC, bygd på rester av Youth of Today. Se første delen av dokumentaren om Mike Judge under, og klikk deg videre (obs: han har ikke noe med Mike Judge fra Tales From The Tour Bus, Beavis & Butthead etc å gjøre).

TEEN IDLES/MINOR THREAT/EMBRACE

Alt kom herfra. Ian MacKaye er mannen bak hele straight edge-bevegelsen. Før MT hadde han også gitt ut album med Teen Idles, hvis cover hadde de ikoniske X-hendene.  Bra skive, selv om Minor Threats korte, voldelige utbrudd av primal-hardcore er hakket hvassere. Låter som «Out of Step  – With The World» og selvsagt «Straight Edge» er selve grunnsteinene. Embrace var et resultat av «Revolution Summer» (som egentlig var en «Summer of Love»)  i Washington i 1985, hvor Ian og hans Embrace sammen med folk som Rites of Spring og Dag Nasty skapte emo, på sett og vis (veldig oversimplifisert). Litt i overkant rett frem tekster i ettertid på den kanskje, men knallbra plate det og.

STALAG 13 

Kanskje ikke det mest kjente bandet, men denne Oxnard, California-gruppens «In Control» er et herlig album, melodiøst og flott!

YOUTH OF TODAY

Da den første bølgen var over og glemt, var det Ray Cappo fra YOT, som fikk det til å suse i serken igjen, med sin tradisjonalistiske hardcore, og innføringen av den ennå kopierte «Youth Crew»-stilen med collegejakker, dyre, høye sneakers, Swatch-klokker og Champion-hoods. «Break Down The Walls» er den definitive klassikeren. Cappo står også bak Revelation Records, som ga ut brorparten av det som kom på den tida! Kjøtt var de heller ikke særlig glade i!

EARTH CRISIS

Altså, på 90-tallet kom det en sånn ekstra liten kink inn i straight edge-kulturen blant såkalte hardlinere, der veganisme og dyrevern bikka over i Pro-Life holdninger og mye annet rart. EC var blant disse, men også trendsettere når det kom til metallisk hardcore, med et nesten hiphop´sk tilsnitt. HØR PÅ DET HER DA FOR FAEN.

Neste gang:  3-4 norske edge-band til glede for gamle lesere, britisk bok og PUBLIC ENEMY!

 

 

 

SAKLIG SØNDAG 10: DON MARTIN & PROMOE, VESTKYSTLOVE, XXXTENTACION OG GUCCI MANE

 Angelo Reira / Meg på Vicc´en.

Puhhhhh. Det baller på seg frem mot jul. Den berømte kjerringa, møt julekvelden. Denne uka har jeg for alvor begynt å høre meg opp på musikkåret 2020, mer om det kommer mot slutten av denne uka, men kan bare si: FOR et år. Vi legger i disse dager siste hand på artwork etc på “Glasshuset: Morgengry”-albumet, som nå har fått slippdato 15. mars, på min 41-årsdag. Gleder oss til å dele dette med dere, men først.

I fredagens iTromsø/Feedback skreiv jeg om skivene til XXXtentacion og Gucci Mane. Har allerede følelsen av at dette er solide album, som vi neppe kommer til å prate så mye om om et års tid. Du kan lese XXX her og Gucci her. Fikk du med deg Meek-anmeldelsen forrige uke? 

Mine to forrige saker om XXXtentacion ble forresten plukka opp av VG, sjekk her og her.

Vi snakka om både dette, og masse mer -spesielt The D.O.C., som var Martins valg for Ukas Superstars. Hør sendinga i kveld 2200, eller for alltid her. Se hva vi spilte nederst i posten!

VESTKYST KJÆRLIGHET. 

Nest siste konserthelg i år er over. Tusen takk til alle som kom og hengte og festa og alt det der i både Stavanger og Bergen. Shoutout til VATR som spilte før oss på Sportscafeen i Stavanger, og Martin som alltid får oss til å føle oss velkommen! Både denne og Bergens-gigen ble legendariske intimkonserter for vår del. I Bergen hadde vi med oss Angelo Reira og Super-G gjengen som support. Om du ikke har kjørt deg opp ennå, er det på tide å sjekke Angelo Reira nå, en av de aller feteste fra den nye generasjonen rappere. Helt totalt naturlig og ærlig flyt og tilstedeværelse på scene og låter! Shoutout Kyrre Krunk, Tæng/Mathilde, Syl, Kokken og ikke minst Mr. Hansa som trakk i tråder. Bilder av Albert Haugen, Hansa etc!

DON MARTIN OG PROMOE GREATEST HITS! 

Min programleder-kollega Don Martin, skal gi ut plate med legenden Promoe, kjent fra pionerene LoopTroop Rockers. Nok en gang, dette er et rimelig legendarisk samarbeid. Gutta har (hvem kan ha gitt de den geniale ideen) julekalender på gang sammen med YLTV, og i den forbindelse har jeg laga ei lite spilleliste med mine favoritter, som ei lita oppkjøring fram til slipp av plata deres 25.12. Sjekk/følg spillelista mi her!

 

Dette spilte vi på SUPERSTARS 15:  

  1. Nina Simone & Lauryn Hill «Feeling Good»
  2. Nina Simone & Lauryn Hill «Ready or Not»
  3. Buju Banton «Not An Easy Road»
  4. Gucci Mane «Father´s Day»
  5. Meek Mill feat. Rick Ross & Jay Z «What´s Free»
  6. Meek Mill «Trauma»
  7. Children of Zeus ft Black Milk «It Wont End Well”
  8. The D.O.C «Its Funky Enough»
  9. The D.O.C «Mind Blowin»
  10. The D.O.C «D.O.C and the doctor»
  11. Ras Demo «Dreader Than Dread»
  12. Reason «Drive Slow»
  13. Ice Cube «The New Funkadelic»
  14. Spice «Mama Man»
  15. Jo Mersa Marley feat. Damian Marley – Point Of View
  16. The Alchemist «Roman candles» feat. Black Thought, Roc Marciano

 

 

 

SAKLIG SØNDAG 8: B.O.L.T. WARHEAD, D-NICE, DON MARTINS JUL!

Foto: STJERNEFOTOGRAF RUNE RULLINGS. D-Nice og meg.

 

D-NICE

Noen ganger, ja da varer helga helt til tirsdag. Så da kommer forrige ukes Saklig Søndag i dag. Sånn er det. Tid er uansett ikke lineær, hvis du trodde det. Full sirkel, baby. Kjenner du til D-Nice? Ikke? En vaskekte renessansemann, der. I helga var han og spilte sammen med Juicy-gutta på deres 14-årsjubileum på Blå. Partyet var visstnok off the heezy, og jeg fikk tatt ikke bare en -men to prater med legenden. Den ene hører du på Superstars med Joddski og Don Martin på P13 i løpet av året. Da snakka vi om hvordan han de siste 15 årene har gått fra å ha ingenting, etter å ha gitt opp rapkarrieren sin på tidlig 90-tall, til å sakte men sikkert bygge seg opp som stjernefotograf for kjente rappere og artister, samt en av de mest etterspurte Dj-ene i verden. Han spilte fast for Barrack Obama (ja, det er sant), og kom til Oslo rett fra en fest for selveste Jerry Seinfeld. Historien hans er en rags to riches to rags to riches!

Den andre praten kommer nok i en annen form seinere, og der prater vi gamle dager. D-Nice fikk sin start som en del av Boogie Down Productions-crewet til KRS-One allerede tidlig i tenåra. Han var i kulissene da de lagde den klassiske debuten “Criminal Minded”, og etter at Scott La Rock ble skutt og drept (da han forsøkte å være mekler mot noen som var ute etter D-Nice på grunn av en misforståelse), ble han gruppas DJ. Han står også bak en del av de mest ikoniske BDP-beatsene, som “Still #1” og “Jack of Spades”. Debuten sin som rapper fikk han på “Self Destruction”, en posse cut med alt som kunne krype og gå av NYC-rappere. Den kom til etter at en fan ble drept under en turne BDP var en del av, og var ment for å sette fokus på volden tilknyttet hiphop. D-Nice endte opp med å produsere den, ikke verst for en 17 år gammel gutt fra Bronx.

I 1990 ga han ut det klassiske debutalbumet sitt “Call me D-Nice”, som han i stor grad produserte selv. “My Name is D-Nice” og “Crumbs on the Table” kan man ennå høre ute på klassiske hiphop-kvelder.

https://www.youtube.com/watch?v=7qa6QmIrIP8

På oppfølgeren “To Tha Rescue” jobba han med blant andre Naughty By Nature og Too $hort. Etter denne ble det stille fra han i lengre tid. Tune inn på Superstars i løpet av jula så får du høre den historien.

 

B.O.L.T. WARHEAD 25 ÅR!!!!!!

 

Den ikoniske rapgruppa B.O.L.T. Warhead sin klassiker “The Re-Enforcement” fyller 25 år i år, men det er et faktum som har vært forbigått i media ellers. Selvsagt tar vi i Superstars på oss oppgaven å feire dette på riktig vis.

Førstkommende fredag kommer gruppas hovedrapper og frontfigur og mimrer sammen med oss live på lufta, og vi har også gitt han i oppgave å velge denne ukas Ukas Superstar. Med andre ord er det duket for et dypdykk av de sjeldne!!

Det hadde neppe vært Don Martin eller Joddski uten disse banebrytende pionerene. Under navnet A-Team ga Leo Fossen Mlonyeni aka Jayski aka The Kwan aka Floyd 1 (i B.O.L.T. Warhead) og Pål Espen Johannessen aka Cut Dominator aka Pee Jay det første norske rapalbumet “Rage” i 1991. Samtidig gikk den ikoniske hiphop-dokumentaren Vandaler Vrenger Plater på NRK, med A-Team, Tommy Tee og graffiti-legenden Raide i fokus. Denne kan på mange måter sees som startskuddet for store deler av norsk hiphop. Jeg vet i alle fall at det var da, da jeg så at det gikk an å lage hiphop i Norge, at jeg tok steget fullt ut fra fan til å prøve å ville gjøre noe selv. Og, ja Joddski-navnet er en hyllest til Jayski. Les utdrag fra Øyvind Holens bok “Hiphop Hoder” her.

Da visste vi ikke at Leo allerede hadde lang fartstid fra gruppa L.A.W., som vi ennå krysser fingrene at for skal bli tilgjengelig. I følge han selv var disse demoene nærmere det uttrykket han strevde mot, enn det A-Team var. Men hei, vi ELSKA A-Team!!!

 

Selv om låter som “Megatron” viste vei fremover, var det få som var forberedte på hva som kom da duoen fikk med seg Tommy Tee, samt Alien-1 og Rocket i et utvida konsept, strammet grepet og slapp en dystopisk og futuristisk tolkning av det knallharde britiske rapsoundet som seinere er blitt kjent som britcore. INGEN lød som B.O.L.T.  Banebrytende er bare forbokstaven. Jeg tenker vi ikke sier så mye mer her og nå -bare legger til de her videoene, og sier TUNE INN PÅ FREDAG!!!!!!!!

 

 

 

 

Min makker Martin slipper plate sammen med den svenske legenden Promoe, kjent fra LoopTroop Rockers 25. desember. Skjønner ikke hvorfor ikke folk synes at dette er en sjukt stor deal??? Hvorfor deler og prater dere ikke mere om dette? Selv er jeg sjukt jättepeppad og stokad for dette her. Det er Martin også, og sammen med YLTV har han satt i gang en aldri så liten adventskalender, med masse snacks. Følg med på den hos Martin på facern, hos YLTV eller på bloggen hans. Og sjekk ut låta “Geni”, som er låt nummer 3 ut fra albumet, og en litt mer moderne twist på soundet deres! Her er “Vafan” med en skikkelig Hollywood-produksjon av en video!