STOFF PÅ SØNDAG 13: GLASSHUSET KOMMER! 2018, LANGT SOM ET VONDT ÅR!

2019: GLASSHUSET: MORGENGRY!

Ok, så jeg oppdaga her i går at Saklig Søndag var tatt. Det viser seg at det er en serie events på Litteraturhuset som heter nettopp det. Om jeg ubevisst har stjålet det derfra, eller om great minds think alike, det aner jeg ikke. Uansett skifter jeg like så godt navn, siden “øm, ydmyk og høflig” er mitt mantra. Denne uka har jeg ikke gjort så mye annet enn å riste av meg 2018. Egentlig tenkte jeg å skrive litt om mitt 2018, men akkurat nå kjennes det som jeg har lister langt faen oppi halsen, så la oss se fremover. Neida. Joda.

2018 var et herlig år å være Joddski! Jeg fylte 40 år, og jammen gikk det helt greit. LIVET ER IKKE OVER, TAKK GUD. Faktisk har vi lagt grunnsteinene for det som lover å bli et helt forrykende 2019.

SUPERSTARS

Jeg fikk meg radioprogram på NRK P13 sammen med gladgutten Don Martin. Superstars med Joddski og Don Martin har vært et jævla digg utløp på alle de nerdete fakta og unødvendige kunnskapen jeg sitter på. Ikke minst har det vært en sjans for meg og Martin å introdusere folk for musikk vi digger, som ikke får den oppmerksomheten den fortjener. Tusen takk til alle lytterne som har delt, likt og kommentert oss. Det virker som folk liker showet, og ikke minst gjør Krinken det, så i 2019 skal vi kjøre enda hardere. Ikke se bort i fra at jeg og Martin finner på andre krumspring etter hvert, heller, to gamle surkuker tenker bedre enn én etc. Følg oss på facern, og si fra om det er noe innhold du savner, we aim to please!

SINGLER SONGWRITER!!!!

Glasshuset skulle egentlig komme i februar i fjor, men vi har brukt hele året på å slippe smakebiter fra plata. Hele 5 (!!!!) singler har det blitt, samt to remikser. Den eneste som ikke har noe video er førstelåta ut, “Gata”. Og seff remiksene, med Klish og Foad Noor, Pant og Pumba.  Resten kan du se under her. Jeg kan røpe at neste låt ut kommer allerede i slutten av januar, og gjestelista på den kommer til å gi deg bakoversveis. Jeg er i alle fall sjukt, sjukt stoka!

Jo faen, her er remix, behind the scenes LOL.

Puhhhhh! Og jeg som trodde jeg hadde ligget på latsida, hahaha! Jeg fikk også tid til å slippe denne gladsaken med Admiral P!

TURNERING!

Må bare si at jeg er så jæææævlig glad for folkene jeg har rundt meg. Hei, hopp, fallera, det har vært en dans på roser sånn sett. Shoutout lydsjefen selv, Kristina Ringvold, visualsminister Buddy Pitch, Knirckefritt Management og crew. Halla:IS til Tarjei, Ronnie Dread og Per-Willy, musikerne extraordinaire, så klart Salvador Sanchez som også er med på enkelte shows, men aller mest til disse tre, som gjør at Joddski live er så bra som det aldri har vært før. Min høyre hånd og venstre balle Jan Steigen, sangerinne Anne Rindahl og Kalven Klein aka Bamsefar aka Albert Haugen, som sprøyter ungdommelig gnist og glød inni prosjektet vårt. CREW!

Vi starta året med urpremiere på Glasshuset-materiale på Blåfrostfestivalen, hvor vi headlinet til terningkast 5, 5, og 6, og gjenskapte Glasshuset etter beste evne på scena. Eller nei, før det var vi på noe som kjennes ut som en endeløs turne med OnklP & De fjerne slektningene. Materialet i Admiral-videoen er derfra. 16. mai lagde vi fullt kaos i Trondheim sammen med Klumben & Raske Penge, Klish, Unge Løve og Tidemann. Sommeren kicka vi off på Over Oslo, hvor jeg ble gjenforent med mine barndomshelter og kompiser Sugarhill Gang og Grandmaster Melle Mel. Sjof!

Ellers gjorde vi blant annet ditto headlining på Trænafestivalen, God Nok, Karlsøy og et par til, før vi la ut på høstturne. Utsolgt i Trondheim, Kristiansand, Bodø, og så godt som i Harstad, Oslo, Stavanger og flere (vi var også i Fredrikstad, på Halsa, i Bergen, Tromsø og sikkert noe jeg har glemt). Her er re-cap fra Oslo, det kommer en fra Bodø snart også.

FETTE HELG OG ITROMSØ

Jeg fortsatte også å gjøre Fette Helg-konseptet mitt på Dama Di i Bodø, og i år hadde jeg besøk av Tuva Syverstsen, Big Daddy Karsten, Izabell, DJ Sophey, Linni, Triggafinga Int´l, Kyrre Krunk, Klish og Myra! For en gjeng. Neste slippes snart. I tillegg gjorde jeg en haug med anmeldelser og artikler for iTromsø. Årets første er med ingen ringere enn Larsiveli, og den finner du eventen til her. 8. Februar der, altså.

GLASSHUSET: MORGENGRY

Viktigst av alt: Jeg gjorde ferdig albumet mitt, Glasshuset: Morgengry, det første i en slags serie. Vi har nå satt releasefesten i Oslo til Krøsset, 14. mars. Event her. Hva vi skal fylle denne kvelden er litt usikkert pr i dag, men vi jobber med både denne og en releasefest i Bodø samme uka! Her ser du presseskrivet som promobyrået mitt sender ut, jeg skal komme skikkelig grundig tilbake til dette seinere!

Tungtvann-veteranen Joddski har ikke ligget på latsiden siste året. Bokutgivelse -med påfølgende bokbadturne, samarbeid med old school-legender som Sugarhill Gang og Melle Mel er bare toppen av isfjellet. I fjor begynte sagaen om «Glasshuset», Joddskis første album spilt inn hjemme i Bodø.

I februar kom den Halvdan Sivertsen-samplende «Gata». De som så han headline Blåfrost i Nordland i februar (til terningkast 5, 5 og 6) fikk flere smakebiter, og i juni slapp han svisken «Dumsnill» sammen med Bodø-rapper/NMG-Huset-medlem Mats Dawg, sammen med en video som viste en ny side av legenden, mysende inn i sola, mens blomstre dalte ned omkring. Selvironiske «Hedersmann» med Ronnie Dread, «Klagesang»; en hyllest til avdøde Magnus Bein, og ikke minst «Gutta Boys», med en hysterisk morsom animasjonsvideo laget i paint: perler på en snor!

Trænafestivalen og Over Oslo, Karlsøy og turne for flere utsolgte og fulle hus utover høsten: Joddski og hans kumpaner er i slaget!

«Glasshuset» slippes på Joddskis 41-årsdag 15. mars, og er produsert hundre prosent av Darkside Of The Force-legenden Salvador Sanchez, som flyttet til Bodø på grunn av kjærligheten. Sammen har de to tilårskomne pionérene skrudd sammen det Joddski kaller «den ultimate 40-årskrisa» på plate. Dette har de gjort i studioet Hønsehuset, hvor Joddski gjorde noen av sine første innspillinger for snart 25 år siden.

På «Glasshuset» har duoen i veldig stor grad basert seg på samples fra Bodø-rockens historie, uten at det høres lokalt ut. Terje Nilsen, Halvdan, Cobra, June Korneliussen og mange flere veves inn i Salvadors detaljrike produksjoner, og komplimenteres av familien: Broren til Jørgen på gitar, faren til Salvador på perkusjon. Snakk om å komme hjem!

 

OK MOTHERFOLKENS, HAPPY HAPPY 2019!!!!!!

 

 

 

 

 

 

SAKLIG SØNDAG 7: GUTTA BOYS VIDEO, TAAKE VS. TALIB PÅ SUPERSTARS

Denne uka fikk vi endelig sluppet musikkvideoen til den femte låten ute fra mitt og Salvador Sanchez sitt prosjekt “Glasshuset”, i samarbeid med YLTV. Videoen har vært på gang LENGE, men når du ser den skjønner du hvorfor. Skrullipop, som har regissert og tegna, har bokstavelig talt tegna rundt 1000 bilder i Paint. Det tar tid. Min gode og gamle venn Kyrre Krunk har bistått med manus og resultatet er noe i alle fall jeg synes er den morsomste musikkvideoen i år. Eller på lenge. First things first, for dere som ikke kjenner Skrullipop: ville dere seriøst ikke ha kjøpt en bruktbil av denne mannen?

Hvis du har Avisa Nordland-abbonement kan du lese mere om videoen her, og den var også med her. 

For ikke å snakke om hos YLTV.

Lik og del, som de sier. Og Skrullipop 4 Prez. Om du har lest helt hit er du forresten første person som finner ut at Skrullipop & Di Nådeløse spiller support for oss på Sinus 21.12, når Joddski-sirkuset inntar byen. Sett “Sexterrorist”?

SUPERSTARS: TAAKE OG TALIB!

Ukas Superstars kan du høre i reprise på NRK P13 i kveld fra 2200-0000, eller når du vil her. Laster du ned NRK-appen (gratis) kan du høre oss (gratis) når du vil på den mobil. Kult? kult.

Vi tar selvsagt for oss ukas heite potet, nemlig debatten om Talib Kweli og Taake. For de som har vært på ferie under ei steinrøys i en annen galakse, så avlyste nemlig Talib Kweli konserten sin som skulle finne sted på Rockefeller sist mandag samme formiddag. Dette fordi han oppdaga at Taake skulle spille samme sted ved en senere anledning. Han kalte de et nazi-band, og Rockefeller, samt all fans som var sure pga avlysningen for nazi lovers. Bakgrunnen var at Taake-vokalisten opptrådte med et hakekors malt på brystkassa i Tyskland for ti år siden. Dette har han beklaget i ettertid, men den beklagelsen var noe tynn, og han fortsatte hånet ved å bruke “Untermensch” og “Suck A Muslim.”  I ettertid dukket det også opp et bilde av han der han poserer backstage med profilerte nynazister. Ikke bra.

Var det riktig av Kweli å skuffe fansen sin? Var det galt av Rockefeller, eller rettere sagt Infernofestivalen å booke Taake? Er no platforming veien å gå? Hvor går skillet mellom kunst og kunstner? Kan spillesteder nekte folk å spille på grunn av budskap? Blir vi nazi av å høre på Taake? Og kan de ikke for Guds (no pun, eller jo, litt) skyld ikke bare spille med åpne kort? Taakefyrster, si.

Jeg har lenge etterlyst en debatt rundt ideologiene som mye black metal er tuftet på, først og fremst fordi jeg selv er fan av sjangeren reint musikalsk, og har nok hørt mere på Taake enn Talib de siste ti årene. Men black metal som sjanger har mye grums i seg reint politisk. MYE. Det er vanskelig å vite hvem som har sitt “på det reine” (om man ser bort fra tenkende manns alternativer som fantastiske Enslaved), og hvem som er skap-nazier. Det er også en fryktelig vanskelig knivsegg å balansere, nettopp fordi black metal er basert på satanisme og anti-religion. Da vi begynte å digge sånn musikk, på 80 -og 90-tallet, var hatet mot statskirka en drivende kraft. Kirker ble brent, og “Drep de kristne”-skjorter solgt i merchbutikker.  I 2018 er det å trakke på eller harselere med andres religion en helt annen sak, og kan føre mye faenskap med seg. Men er det greit? Og hvor går grensa mellom å være anti-religion, som Taake er når de snakker om å være anti-islam, og det å være rasist eller nazist? Jeg hadde håpa at Kweli-situasjonen kanskje skulle sette i gang en skikkelig debatt her i Norge. Det virker som om mange ikke har tenkt over hva som har ligget i bånn i sjangeren. Hvordan kan de ikke det? Black metal starta på 80-tallet! Holdningene i musikken har ikke akkurat vært forsøkt skjult. Men som sagt: det er en annen verden nå, enn da. Men faktum er vel at vi siden i hvert fall årtusenskiftet som nasjon har fronta svartmetall som vår fremste musikalske eksportartikkel, i det minste frem til Kyrre fra Bergen og hans generasjon tok over stafettpinnen for noen år siden. Har vi da bare blitt så vant til elefanten i rommet at vi forer den peanøtter og later som ingenting?

Dessverre virker det som debatten er over. Mye på grunn av total uvillighet fra metallsiden til å diskutere dette i annet enn apologetiske vendinger, og for den andre siden å rope NAZISVIN så høyt at det til slutt bare ble brøling, som ingen gadd å forholde seg til. Vi får ta opp tråden igjen neste gang noen gidder å ta et offentlig standpunkt som affekterer nok folk til at det blir en snakkis. I mellomtiden kan du høre oss prate om det på Superstars, og se dokumentaren “Until The Light Takes Us Under”. INGEN NAZISTER I VÅRE GATER!

 

https://www.youtube.com/watch?v=BatEGC1dMxM